Folkehelseinstituttet (FHI)

Folkehelseinstituttet er dataansvarlig for 10 nasjonale helseregistre og databehandler for 9 av dem. I tillegg er FHI dataansvarlig for en rekke befolkningsbaserte helseundersøkelser og 9 nasjonale medisinske kvalitetsregistre.

Helseregistrene ved Folkehelseinstituttet reguleres av egne forskrifter. Du finner mer informasjon og nyttige lenker for hver enkelt datakilde i beskrivelsene av datakildene under.

Har du spørsmål om utlevering av data, kan du ta kontakt på e-post datatilgang@fhi.no.

34 datakilder
  • 40-åringsundersøkelsene

    40-åringsundersøkelsene foregikk over hele landet og hadde i hovedsak fokus på hjerte- og karsykdommer og risikofaktorer for disse. Undersøkelsene ble gjennomført i perioden 1985-1999.

    De består av undersøkelser blant 40-42 åringer. I tre fylker ble også 65-67 åringer invitert. Materialet er stort og gir unike muligheter til å forstå årsaker til sykdom og død.

    Informasjon fra 40-åringsundersøkelsene blir brukt til kobling mot ulike registre.

    Innhold i 40-åringsundersøkelsene

    40-åringsundersøkelsene består av flere undersøkelser:

    Oslo var først ute med egen hjerte- og karundersøkelse av 40-åringer i 1981 (1981-1999).

    Statens helseundersøkelser (i dag Nasjonalt folkehelseinstitutt) fulgte etter og gjennomførte helseundersøkelser blant 40-42-åringer i norske fylker i perioden 1985-1999.

    Som et spesielt prosjekt var 65-67-åringer invitert til 40-åringsundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal og Hordaland i første fase av 40-åringsundersøkelsen i perioden 1985-1993.

    Se resultater og spørreskjema fra 40-årsundersøkelsene på fhi.no.

    Datatilgang

    Du kan søke om tilgang til opplysninger fra helseundersøkelsen med søknadsskjemaet på helsedata.no.

    Folkehelseinstituttet (FHI) er dataansvarlig og behandler søknaden. Vi anbefaler at du tar kontakt med FHI før du starter søkeprosessen.

    For å få tilgang til data må vilkårene for behandling av personopplysninger i Forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser (lovdata.no) være oppfylt.

    Hvilke typer godkjenninger du må ha for å få tilgang til opplysninger avhenger av hva du søker om, hva du skal bruke opplysningen til og hvordan du skal behandle dem. Videre veiledning om søknadsprosessen og krav til søknaden finner du her.

  • Dødsårsaksregisteret (DÅR)

    Dødsårsaksregisteret inneholder opplysninger om dødsfall og dødsårsaker i Norge fra 1951 og frem til i dag. Dødsårsaksregisteret er en viktig kilde til informasjon om helsetilstanden og dødeligheten i befolkningen, og endringer i dødsårsaker over tid.

    Dødsårsaksregisteret inneholder opplysninger om

    • personer som befinner seg i Norge når de dør
    • personer som dør i utlandet, men som er registrert som bosatt i Norge

    Registeret er et sentralt helseregister. Det er hjemlet i helseregisterloven § 11, og regulert av Dødsårsaksregisterforskriften. FHI er databehandlingsansvarlig og databehandler.

    Formålet med Dødsårsaksregisteret

    Formålet med Dødsårsaksregisteret er nedfelt i Dødsårsaksregisterforskriften § 1-3, som sier at registeret skal samle inn og behandle data om dødsårsaker i Norge for å

    1. overvåke dødsårsaker i befolkningen og belyse endringer i dødsårsaker over tid
    2. utarbeide nasjonal, regional og lokal statistikk over dødsårsaker
    3. fremme og gi grunnlag for forskning
    4. gi grunnlag for informasjon og kunnskap for planlegging, kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i helse- og omsorgstjenesten og helse- og omsorgsforvaltningen

    Søke om tilgang til data fra registeret

    Du kan søke om tilgang til data fra registeret via søknadsskjema på helsedata.no.

    Hvilket søknadsskjema du skal bruke, hvilke krav som stilles og hvilke typer godkjenninger du må ha for å få tilgang til opplysninger, avhenger av hva du søker om, hva du skal bruke opplysningene til og hvordan du skal behandle dem. Vi anbefaler derfor at du bruker god tid på å sette deg inn i søknadsveilederne før du oppretter søknaden din:

    Du kan lese mer om hvordan du får tilgang til data fra Dødsårsaksregisteret på FHIs nettside.

    Variabeldokumentasjon

    Når du søker om tilgang til data, må du spesifisere hvilke variabler som skal hentes fra DÅR og hvilke som eventuelt skal hentes fra andre kilder. Du må også oppgi om du ønsker å få utlevert data i tabell- eller recordform. Se variabeldokumentasjon på FHIs nettside:

    Statistikkbanker

    Data fra Dødsårsaksregisteret blir publisert i statistikkbankene ved Folkehelseinstituttet. Data fra Dødsårsaksregisteret blir vanligvis frigitt rundt ti måneder etter utgangen av året.

  • Fylkeshelseundersøkelsene oppfølgingsundersøkelse 2006-2008

    Oppfølgingsundersøkelsene samlet inn ny informasjon fra tidligere deltakere i hjerte-karundersøkelsene i Finnmark, Sogn og Fjordane og Oppland. Oppfølgingsundersøkelsene ble gjennomført fra 2006-2008.

    Hjerte-karundersøkelsene i Finnmark, Sogn og Fjordane og Oppland er kjent som «fylkesundersøkelsene». Fylkesundersøkelsene pågikk i perioden 1974-1988 i regi av Statens helseundersøkelser, nå Folkehelseinstituttet, i de tre fylkene Oppland, Sogn og Fjordane og Finnmark. Disse undersøkelsene ble satt i gang etter Oslo-undersøkelsen (1972), hvor det ble kartlagt risikofaktorer for hjerte-karsykdom hos menn i alderen 20-49 år.

    Innhold i Fylkesundersøkelsene

    Alderssammensetningen på deltakerne varierer noe mellom fylkene og fra en undersøkelse til neste. Til sammen deltok om lag 93 000 kvinner og menn.

    Kvinner og menn født i årene 1925-27 til 1939-41 (i alder 35-49 år ved start av undersøkelsen i det aktuelle fylket) ble invitert til å delta i den første undersøkelsen.

    Senere ble alle som var født i disse årene pluss de som var noen år yngre invitert. I tillegg ble utvalg i alder 20-34 år invitert, samt enkelte ganger utvalg blant eldre.

    Mer om Fylkesundersøkelsene i Finnmark, Sogn og Fjordane og Oppland 1974-1988.

    Spørreskjema brukt i oppfølgingsundersøkelsene i 2006-2008 (pdf)

    Datatilgang

    Du kan søke om tilgang til opplysninger fra helseundersøkelsen med søknadsskjemaet på helsedata.no.

    Folkehelseinstituttet (FHI) er dataansvarlig og behandler søknaden. Vi anbefaler at du tar kontakt med FHI før du starter søkeprosessen.

    For å få tilgang til data må vilkårene for behandling av personopplysninger i Forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser (lovdata.no) være oppfylt.

    Hvilke typer godkjenninger du må ha for å få tilgang til opplysninger avhenger av hva du søker om, hva du skal bruke opplysningen til og hvordan du skal behandle dem. Videre veiledning om søknadsprosessen og krav til søknaden finner du her.

  • Fylkesundersøkelsene i Finnmark, Sogn og Fjordane og Oppland 1974-1988

    De første hjerte- og karundersøkelsene ble gjennomført i fylkene Finnmark, Sogn og Fjordane og Oppland fra 1974-1988. Undersøkelsene hadde hovedvekt på hjerte- og karsykdommer, og i begynnelsen var dette kombinert med skjermbildefotografering

    Materialet er stort og gir unike muligheter til å forstå årsaker til sykdom og død ved kobling av opplysninger mot sykdomsregistre (for eksempel Kreftregister, Norsk pasientregister) og mot Dødsårsaksregisteret.

    Undersøkelsene i de tre fylkene la seg tett opp mot protokollen til Oslo-undersøkelsen, med unntak av at kvinner ble inkludert på linje med menn. Undersøkelsene ble gjennomført med samme opplegg i de tre fylkene og ble gjentatt to ganger med 3-5 års intervall, med hovedvekt på hjerte- og karsykdommer.

    Innhold i Fylkesundersøkelsene

    Alderssammensetningen på deltakerne varierer noe mellom fylkene og fra en undersøkelse til neste. Til sammen deltok om lag 93 000 kvinner og menn.

    Kvinner og menn født i årene 1925-27 til 1939-41 (i alder 35-49 år ved start av undersøkelsen i det aktuelle fylket) ble invitert til å delta i den første undersøkelsen.

    Senere ble alle som var født i disse årene, pluss de som var noen år yngre invitert. I tillegg ble utvalg i alder 20-34 år invitert, samt enkelte ganger utvalg blant eldre.

    Spørreskjema brukt i undersøkelsene

    I Finnmark ble undersøkelsen gjennomført i årene 1974 - 1975, 1977 - 1978 og i 1987 - 1988. I de to første rundene ble dette skjemaet brukt:

    I Sogn og Fjordane ble undersøkelsen gjennomført i 1975 - 1976, 1980 - 1981 og i 1985 -1986. I Oppland ble undersøkelsen gjennomført i 1976 - 1978, 1981 - 1983 og i 1986 - 1988. I disse to fylkene ble samme skjema brukt i de to første rundene:

    I siste og tredje runde brukte de tre fylkene samme spørreskjema:

    Under oppdateringen av hjerte-karundersøkelsene i Finnmark, Sogn og Fjordane og Oppland 2006 - 2008 ble følgende skjema brukt:

    Datatilgang

    Du kan søke om tilgang til opplysninger fra helseundersøkelsen med søknadsskjemaet på helsedata.no.

    Folkehelseinstituttet (FHI) er dataansvarlig og behandler søknaden. Vi anbefaler at du tar kontakt med FHI før du starter søkeprosessen.

    For å få tilgang til data må vilkårene for behandling av personopplysninger i Forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser (lovdata.no) være oppfylt.

    Hvilke typer godkjenninger du må ha for å få tilgang til opplysninger avhenger av hva du søker om, hva du skal bruke opplysningen til og hvordan du skal behandle dem. Videre veiledning om søknadsprosessen og krav til søknaden finner du her.

  • Helseundersøkelsen i Oppland og Hedmark (OPPHED)

    Opplysningene fra helseundersøkelsen er brukt til å lage en oversikt over hedmarkingene og opplendingenes helse. Undersøkelsen ble gjennomført i 2000 og 2001.

    Dataene fra OPPHED inngår også i CONOR (fhi.no) som er et nettverk av norske helseundersøkelser.

    Innhold og resultater fra OPPHED

    Undersøkelsen omfattet seks aldersgrupper, det vil si personer født i 1985, 1970, 1960, 1955, 1940 og 1925. 15-åringer var også med men de svarte kun på spørreskjema på skolen. Fremmøtet i Hedmark ble noenlunde likt, 57 prosent i Hedmark og 55 i Oppland.

    Resultater fra hovedundersøkelsen OPPHED

    Det er også gjennomført ungdomsundersøkelser i Oppland og Hedmark. Dette er kun spørreskjemaundersøkelser.

    Spørreskjemaer

    Deltakerne har fylt ut flere spørreskjema. Alle unntatt den eldste aldersgruppa har fylt ut hovedskjemaet. Personer født i 1925 har fylt ut eldreskjema. Undersøkelsen benyttet også et tilleggsskjema.

    Tilleggsundersøkelser

    Det inngår også flere tilleggsundersøkelser i Helseundersøkelsen i Oppland og Hedmark (fhi.no). Noen av undersøkelsene omfatter alle deltakerne i helseundersøkelsen, mens andre tilleggsundersøkelser gjelder bare for spesielle utvalg.

    Tilgang til data og biomateriale

    Du kan søke om tilgang til opplysninger og biomateriale fra helseundersøkelsen med søknadsskjemaet på helsedata.no.

    Folkehelseinstituttet (FHI) er dataansvarlig og behandler søknaden. Vi anbefaler at du tar kontakt med FHI før du starter søkeprosessen.

    For å få tilgang til data må vilkårene for behandling av personopplysninger i Forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser (lovdata.no) være oppfylt.

    Hvilke typer godkjenninger du må ha for å få tilgang til opplysninger avhenger av hva du søker om, hva du skal bruke opplysningen til og hvordan du skal behandle dem. Videre veiledning om søknadsprosessen og krav til søknaden finner du her.

  • Helseundersøkelsen i Oslo (HUBRO)

    Undersøkelsen ble gjennomført i 2000-2001. HUBRO inneholder opplysninger om deltakernes helsetilstand basert på spørreskjemaer og resultater av en helseundersøkelse som inkluderte mål av høyde, vekt og livvidde, puls og blodtrykk samt blodprøve.

    Helseundersøkelsen i Oslo (HUBRO) rettet seg mot voksne. I tillegg ble ungdom som gikk i 10. klasse på grunnskolen inkludert i undersøkelsen. Denne delen av helseundersøkelsen heter UNGHUBRO, og er også en del av Ungdomsundersøkelsene.

    Målet med undersøkelsen var å få oversikt over Oslo-befolkningens helse, samt å bruke materialet til forskning.

    Innhold i HUBRO

    Alle menn, kvinner og ungdom i Oslo i 11 forskjellige aldersgrupper ble invitert til å være med i Helseundersøkelsen i Oslo. Det gjaldt kullene født i 1924, 1925, 1940, 1941, 1955, 1960, 1970, 1984 og 1985. På grunn av lavt fremmøte i enkelte aldersgrupper, ble også årskullene 1969 og 1954 invitert. 

    Se spørreskjema og informasjonsskriv på fhi.no

    Tilgang til data og biomateriale

    Du kan søke om tilgang til opplysninger og biomateriale fra helseundersøkelsen med søknadsskjemaet på helsedata.no.

    Folkehelseinstituttet (FHI) er dataansvarlig og behandler søknaden. Vi anbefaler at du tar kontakt med FHI før du starter søkeprosessen.

    For å få tilgang til data må vilkårene for behandling av personopplysninger i Forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser (lovdata.no) være oppfylt.

    Hvilke typer godkjenninger du må ha for å få tilgang til opplysninger avhenger av hva du søker om, hva du skal bruke opplysningen til og hvordan du skal behandle dem. Videre veiledning om søknadsprosessen og krav til søknaden finner du her.

  • Helseundersøkelsen i Troms og Finnmark (TROFINN)

    Helseundersøkelser ble gjennomført i utvalgte kommuner i Troms og Finnmark (TROFINN) i 2001-2003. De inviterte var aldersgruppene 30, 40-45, 60 og 75 år.

    Se resultater og spørreskjemaer brukt i TROFINN på fhi.no.

    Høsten 2002 startet en egen undersøkelse om helse- og levekårsforhold hos alle personer født i 1925-1967 og i 1973 i utvalgte områder med samisk og norsk bosetting i Nord-Norge og Nord-Trøndelag. Undersøkelsen var et samarbeidsprosjekt mellom Folkehelseinstituttet og Senter for samisk helseforskning, Universitetet i Tromsø.

    Tilgang til data og biomateriale

    Du kan søke om tilgang til opplysninger og biomateriale fra helseundersøkelsen med søknadsskjemaet på helsedata.no.

    Folkehelseinstituttet (FHI) er dataansvarlig og behandler søknaden. Vi anbefaler at du tar kontakt med FHI før du starter søkeprosessen.

    For å få tilgang til data må vilkårene for behandling av personopplysninger i Forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser (lovdata.no) være oppfylt.

    Hvilke typer godkjenninger du må ha for å få tilgang til opplysninger avhenger av hva du søker om, hva du skal bruke opplysningen til og hvordan du skal behandle dem. Videre veiledning om søknadsprosessen og krav til søknaden finner du her.

  • Innvandrerundersøkelsen i Oslo (Innvandrer-HUBRO)

    Over 3 700 personer fra fem ulike innvandrergrupper deltok i helseunderundersøkelsen, gjennomført i Oslo 2002. Det ble samlet inn opplysninger og biomateriale. Hovedfokus var på diabetes og hjerte- og karsykdommer. 

    Undersøkelsen var en videreføring av Helseundersøkelsen i Oslo (HUBRO) og ble gjennomført etter samme mal. 

    Innhold i Innvandrer-HUBRO

    Deltakerne fylte ut spørreskjema og gjennomgikk en helseundersøkelse med blodprøvetaking og måling av høyde, vekt, hofte/livvidde og blodtrykk. Blodprøvene er blant annet analysert for kolesterol, HDL-kolesterol, triglyserider, glukose og vitamin D

    I tillegg til informasjon knyttet til diabetes og hjerte- og karsykdommer, ble det innhentet informasjon om en rekke andre forhold, som for eksempel:

    • muskel- skjelettplager
    • psykisk helse
    • bruk av helsetjenester
    • kosthold
    • røyking
    • bruk av medisiner 

    Undersøkelsen omfatter fem av de største innvandrergruppene i Oslo, det vil si personer født i:

    • Tyrkia
    • Iran
    • Pakistan
    • Sri Lanka
    • Vietnam

    Tilgang til data og biomateriale

    Du kan søke om tilgang til opplysninger og biomateriale fra helseundersøkelsen med søknadsskjemaet på helsedata.no.

    Folkehelseinstituttet (FHI) er dataansvarlig og behandler søknaden. Vi anbefaler at du tar kontakt med FHI før du starter søkeprosessen.

    For å få tilgang til data må vilkårene for behandling av personopplysninger i Forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser (lovdata.no) være oppfylt.

    Hvilke typer godkjenninger du må ha for å få tilgang til opplysninger avhenger av hva du søker om, hva du skal bruke opplysningen til og hvordan du skal behandle dem. Videre veiledning om søknadsprosessen og krav til søknaden finner du her.

  • Medisinsk fødselsregister (MFR)

    Registeret inneholder opplysninger fra 1967 til i dag om medisinske forhold ved svangerskap, fødsler og nyfødte i Norge.

    Opplysningene i registeret gir kunnskap om kvinners helse og dødelighet under svangerskap, fødsel og barselperioden. I tillegg registreres barns helse og dødelighet i forbindelse med svangerskap og fødsel.

    Registeret er direkte personidentifiserbart, hjemlet i helseregisterloven § 11 c og regulert av Medisinsk fødselsregisterforskriften. FHI er databehandlingsansvarlig og databehandler. Oslo universitetssykehus HF er databehandler for det tilknyttede Norsk nyfødtmedisinsk kvalitetsregister.

    Du kan lese mer om MFR og hva registeret inneholder på FHIs nettside.

    Formålet med MFR

    Formålet med Medisinsk fødselsregister er nedfelt i Medisinsk fødselsregisterforskriften § 1-3, som sier at registeret skal:

    1. samle inn og innenfor forskriftens rammer behandle data om fødsler og avsluttede svangerskap i Norge for å overvåke hyppighet av og studere årsaksforhold ved
      • sykdom og dødsfall blant kvinner under svangerskap, fødsel og i barselperioden
      • svangerskap og fødsel som kan tenkes å gi barn økt risiko for å utvikle fysiske eller psykiske defekter eller funksjonshemninger
      • avvikende fødselsvekt, lidelser, misdannelser og skader blant fødte og barn under ett år
      • fosterdød og dødsfall blant barn under ett år
    2. drive, fremme og gi grunnlag for forskning med sikte på å bedre kvaliteten innen svangerskapsomsorg, fødselshjelp og nyfødtomsorg
    3. gi faglig grunnlag for råd om helsehjelp mot fosterdød og dødsfall blant barn under ett år og andre forhold som nevnt under punkt 1
    4. gi faglig grunnlag for råd og informasjon til øvrig forvaltning og befolkningen om tiltak som kan forebygge forhold som nevnt i punkt 1

    Medisinsk fødselsregister skal også bidra til kunnskap om årsaker til svangerskapsavbrudd etter 12 fullgåtte svangerskapsuker ved utviklingsavvik hos fosteret.

    Opplysninger i Medisinsk fødselsregister kan i tillegg til formålene over behandles til

    • styring, planlegging og kvalitetssikring av helse- og omsorgstjenesten og helse- og omsorgsforvaltningen
    • utarbeidelse av statistikk
    • forskning

    Søke om tilgang til data fra registeret

    Du kan søke om tilgang til data fra registeret via søknadsskjema på helsedata.no.

    Hvilket søknadsskjema du skal bruke, hvilke krav som stilles og hvilke typer godkjenninger du må ha for å få tilgang til opplysninger, avhenger av hva du søker om, hva du skal bruke opplysningene til og hvordan du skal behandle dem. Vi anbefaler derfor at du bruker god tid på å sette deg inn i søknadsveilederne før du oppretter søknaden din:

    Du kan lese mer om hvordan du får tilgang til data fra MFR på FHIs nettside.

    Variabeldokumentasjon

    Statistikkbanker og faktaark med statistikk:

  • Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS)

    Registeret inneholder opplysninger fra 1977 til i dag om smittsomme sykdommer hos mennesker i Norge.

    71 ulike sykdommer og tilstander meldes til Meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS). Her finner du en oversikt over hvilke sykdommer som er meldingspliktige i MSIS:

    Hva slags opplysninger som lagres i MSIS-databasen avhenger av hvilken gruppe sykdommen tilhører. Sykdommene er delt inn i to grupper, gruppe A og gruppe C. Gruppe A-sykdommer registreres med direkte personidentifiserbar informasjon. Gruppe C-sykdommer registreres anonymt.

    I 2014 ble det sentrale tuberkuloseregisteret en del av registeret. Fra mars 2019 ble sykdommer i gruppe B omgjort til gruppe A og gruppe B sluttet å eksistere.

    Registeret er direkte personidentifiserbart for gruppe A-sykdommer, hjemlet i helseregisterloven § 11 d og regulert av MSIS-registerforskriften (lovdata.no). FHI er datasansvarlig og databehandler. FHI sine oppgaver innen overvåking av nasjonal og internasjonal epidemiologisk situasjon er hjemlet i smittevernloven § 7–9 (lovdata.no).

    Formålet med MSIS

    Formålet til registeret er nedfelt i MSIS-forskriften § 1-3 (lovdata.no). Den sier at MSIS skal bidra til overvåkingen av smittsomme sykdommer hos mennesker i Norge gjennom fortløpende og systematisk innsamling, analyse, tolkning og rapportering av opplysninger om forekomst av smittsomme sykdommer. Dette skal legge grunnlaget for å:

    1. beskrive forekomsten av smittsomme sykdommer over tid og etter geografiske og demografiske forhold
    2. oppdage og bidra til oppklaring av utbrudd av smittsomme sykdommer
    3. gi råd til publikum, helsepersonell og forvaltning om smitteverntiltak
    4. evaluere virkninger av smitteverntiltak
    5. drive, fremme og gi grunnlag for forskning om smittsomme sykdommers utbredelse og årsaker

    MSIS skal i tillegg legge grunnlaget for å evaluere virkninger av behandlingstiltak og sikre kvaliteten av disse. Opplysninger i registeret kan også behandles til styring, planlegging og kvalitetssikring av helse- og omsorgstjenesten og -forvaltningen, samt til utarbeidelse av statistikk og til forskning.

    Søke om tilgang til data fra registeret

    Du kan søke om tilgang til data fra registeret via søknadsskjema på helsedata.no.

    Hvilket søknadsskjema du skal bruke, hvilke krav som stilles og hvilke typer godkjenninger du må ha for å få tilgang til opplysninger, avhenger av hva du søker om, hva du skal bruke opplysningene til og hvordan du skal behandle dem. Vi anbefaler derfor at du bruker god tid på å sette deg inn i søknadsveilederne før du oppretter søknaden din:

    Du kan lese mer om hvordan du får tilgang til data fra MSIS på FHIs nettsider.

    Registeret publiserer daglig oppdatert statistikk som er offentlig tilgjengelig (msis.no).

  • MoBa - Den norske mor, far og barn-undersøkelsen

    Den norske mor, far og barn- undersøkelsen (MoBa) er en prospektiv befolkningsbasert fødselskohort utført av Folkehelseinstituttet. Deltakere ble rekruttert fra hele Norge i perioden 1999-2008.

    Mor samtykket til deltakelse i 41 % av svangerskapene, og studien inneholder 285 000 deltakere, hvorav 114 000 barn, 95 000 mødre og 75 000 fedre.

    Generell informasjon om helse og eksponering er samlet inn med spørreskjemaer fra graviditeten og framover.

    Blodprøver ble tatt fra begge foreldrene under graviditeten og fra mor og barn (navlestreng) ved fødselen. DNA-prøver er tilgjengelig fra 239 000 deltakere eller 59 000 komplette trioer (mor, far og barn). Analyseresultater fra biologisk materiale, inkludert GWAS, er tilgjengelig i MoBa.

    MoBa brukes av forskere og forskningsgrupper ved både Folkehelseinstituttet, og andre forskningsinstitusjoner nasjonalt og internasjonalt. Forskningen må være innenfor formålet til MoBa, å finne årsaker til sykdom, og deltakernes avgitte samtykke. All bruk av data og biologisk materiale fra MoBa er underlagt norsk lovgivning.

    Mer informasjon finner du på hjemmesiden til MoBa

    Lovhjemmel

    Den norske Mor, far og barn-undersøkelsen er hjemlet i Forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser (lovdata.no). FHI er dataansvarlig og databehandler.

    Tilgang til data og biomateriale

    Du kan søke om tilgang til opplysninger og biomateriale fra helseundersøkelsen med søknadsskjemaet på helsedata.no.

    Folkehelseinstituttet (FHI) er dataansvarlig og behandler søknaden. Vi anbefaler at du tar kontakt med FHI før du starter søkeprosessen.

    For å få tilgang til data må vilkårene for behandling av personopplysninger i Forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser (lovdata.no) være oppfylt.

    Hvilke typer godkjenninger du må ha for å få tilgang til opplysninger avhenger av hva du søker om, hva du skal bruke opplysningen til og hvordan du skal behandle dem. Videre veiledning om søknadsprosessen og krav til søknaden finner du her.

    Spesifikke vilkår for MoBa

    Du finner mye nyttig informasjon om hvordan du søker tilgang til data og biologisk materiale fra MoBa, hvilke krav som stilles og hva søknaden din skal inneholde på hjemmesiden til MoBa:

  • MoRo I og II - Helseundersøkelsen på Romsås/Furuset

    Helseundersøkelsen i bydelene Romsås og Furuset pågikk fra mars til mai 2003. Den er en del av MoRo-prosjektet (Mosjon på Romsås). 

    MoRo er oppfølging av den omfattende helseundersøkelsen i Oslo våren 2000 (HUBRO). Helse og levevaner ble undersøkt på samme måte som i de øvrige helseundersøkelsene i regi av Folkehelseinstituttet, men fysisk aktivitetsnivå og holdninger til fysisk aktivitet ble kartlagt mer detaljert.

    Innhold i MoRO

    Undersøkelsene 2000 og 2003 besto av helseundersøkelse, samt ett spørreskjema om egen helse og levevaner og ett om vaner og holdninger knyttet til fysisk aktivitet.

    Helseundersøkelsen inneholdt måling av blodtrykk, vekt, høyde, livvidde, hvilepuls og blodprøvetaking for analyse av glukose (blodsukker) og fettstoffer i blodet. 

    Av de 2653 personene som møtte til undersøkelse i 2000 og ble reinnkalt, møtte 1766 opp i 2003 (67%, likt i begge bydeler). 

    Av de 6140 inviterte møtte 2950 personer (48%). Fremmøtet var høyere blant kvinnene enn blant mennene (52,4% versus 43,4%). Andel med ikke-vestlig bakgrunn var 21,3%. Gjennomsnittsalderen for menn var 48,5 år og for kvinner 47,4 år.

    I 2006 ble Rapport fra Romsås og Furuset (MoRo) 2006 (pdf) publisert. Rapporten gjør rede for bakgrunnen for MoRo-prosjektet, teorigrunnlaget for prosjektplanen, selve gjennomføringer og hovedresultater fra den treårige intervensjonen.

    Se spørreskjema og brosjyrer som ble brukt i undersøkelsene på fhi.no

    Tilgang til data og biomateriale

    Du kan søke om tilgang til opplysninger og biomateriale fra helseundersøkelsen med søknadsskjemaet på helsedata.no.

    Folkehelseinstituttet (FHI) er dataansvarlig og behandler søknaden. Vi anbefaler at du tar kontakt med FHI før du starter søkeprosessen.

    For å få tilgang til data må vilkårene for behandling av personopplysninger i Forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser (lovdata.no) være oppfylt.

    Hvilke typer godkjenninger du må ha for å få tilgang til opplysninger avhenger av hva du søker om, hva du skal bruke opplysningen til og hvordan du skal behandle dem. Videre veiledning om søknadsprosessen og krav til søknaden finner du her.

  • Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser (Hjerte- og karregisteret, HKR)

    Registeret inneholder opplysninger fra 2012 til i dag om personer med sykdommer i hjertet og blodårene, og om behandlingen av disse sykdommene.

    Registeret består av et basisregister og tilknyttede medisinske kvalitetsregistre innen hjerte- og karsykdom. Basisregisteret inneholder opplysninger om innleggelser på sykehus og polikliniske konsultasjoner for pasienter med hjerte- og karsykdommer hentet fra Norsk pasientregister og opplysninger fra Dødsårsaksregisteret for samme pasientgruppe. De medisinske kvalitetsregistrene inneholder mer detaljerte opplysninger om det enkelte sykdomstilfellet og behandlingen.

    Registeret er et direkte personidentifiserbart, hjemlet i helseregisterloven § 11 h og regulert av Hjerte- og karregisterforskriften

    FHI er databehandlingsansvarlig og databehandler for basisregisteret, mens ulike helseforetak er databehandler for de tilknyttede kvalitetsregistrene, som er:

    Formålet med HKR

    Formålet med Hjerte- og karregisteret er nedfelt i Hjerte- og karregisterforskriften § 1-2. Den sier at registeret skal bidra til bedre kvalitet på helsehjelpen til personer med hjerte- og karsykdommer. Opplysninger i registeret skal benyttes til

    • forebyggende arbeid
    • kvalitetsforbedring
    • helseforskning

    Registeret skal også utgjøre et grunnlag for styring og planlegging av helsetjenester rettet mot personer med hjerte- og karsykdommer, samt bidra til overvåkning av nye tilfeller og forekomst av slike sykdommer i befolkningen.

    Statistikkbanker

    Flere interaktive statistikkbanker tilbyr de mest etterspurte statistikkene:

    Søke om tilgang til data fra registeret

    Du kan søke om tilgang til data fra registeret via søknadsskjema på helsedata.no.

    Hvilket søknadsskjema du skal bruke, hvilke krav som stilles og hvilke typer godkjenninger du må ha for å få tilgang til opplysninger, avhenger av hva du søker om, hva du skal bruke opplysningene til og hvordan du skal behandle dem. Vi anbefaler derfor at du bruker god tid på å sette deg inn i søknadsveilederne før du oppretter søknaden din:

    Du kan lese mer om hvordan du får tilgang til data fra Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser på FHIs nettside.

    Variabeldokumentasjon

  • Nasjonalt tvillingregister

    Nasjonalt tvillingregister inneholder opplysninger om rundt 32 000 tvillinger, hovedsakelig fra fødselskull 1915-1991.

    Tvillingforskning i Norge startet på 1960-tallet med fokus på psykiske lidelser. I 2009 ble ulike tvillingkohorter/studier slått sammen til det som i dag heter Nasjonalt tvillingregister (fhi.no).

    Per november 2019 er over 250 fagfellevurderte vitenskapelige artikler publisert basert på Nasjonalt tvillingregister (fhi.no).

    Formål og deltakernes samtykke

    Formålet med Nasjonalt tvillingregister er å tilrettelegge for genetisk informative studier – såkalte tvillingstudier – på årsaker til god eller dårlig helse og sykdom og variasjon i menneskelig utvikling.

    Det er frivillig å delta i Nasjonalt tvillingregister, og alle opplysningene i registeret er samtykkebaserte. Samtykkene dekker registerkoblinger og koblinger mot andre helseundersøkelser.

    Innhold i Nasjonalt tvillingregister

    Registeret inneholder for det meste opplysninger som er fremkommet via spørreundersøkelser. For et mindre utvalg av tvillinger finnes biologisk materiale i form av fullblod og munnhuleprøver.

    For mer detaljert oversikt over innholdet, se registerets nettsider og publikasjoner (fhi.no).

    Tilgang til data og biomateriale

    Du kan søke om tilgang til opplysninger og biomateriale fra helseundersøkelsen med søknadsskjemaet på helsedata.no.

    Folkehelseinstituttet (FHI) er dataansvarlig og behandler søknaden. Vi anbefaler at du tar kontakt med FHI før du starter søkeprosessen.

    For å få tilgang til data må vilkårene for behandling av personopplysninger i Forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser (lovdata.no) være oppfylt.

    Hvilke typer godkjenninger du må ha for å få tilgang til opplysninger avhenger av hva du søker om, hva du skal bruke opplysningen til og hvordan du skal behandle dem. Videre veiledning om søknadsprosessen og krav til søknaden finner du her.

    Kostnader og behandlingstid

    Det er løpende behandling av søknader. Ta kontakt på e-post for prisforespørsel: tvilling@fhi.no

  • Nasjonalt vaksinasjonsregister SYSVAK

    Registeret inneholder opplysninger om vaksinasjoner gitt til enkeltindivider.

    SYSVAK er et landsdekkende elektronisk vaksinasjonsregister etablert i 1995, og ett av de sentrale helseregistrene.

    Vaksiner i barnevaksinasjonsprogrammet, opphentingsprogram knyttet til barnevaksinasjonsprogrammet og vaksiner mot pandemisk influensa registreres uten krav til samtykke fra den vaksinerte. HPV-vaksine registreres dersom den vaksinerte ikke reserverer seg mot registrering. Andre vaksiner registreres etter samtykke fra den registrerte og ble meldepliktig først i 2011.

    Opplysninger som registreres er blant annet:

    • Navn og fødselsnummer
    • Dato for vaksinasjon
    • Vaksinekode

    Vaksinasjonsopplysningene som registreres viser hvilke vaksiner som er tatt og hvilke sykdommer de beskytter mot. Du kan lese mer om hva som er registrert i SYSVAK på FHIs nettsider:

    Lovhjemmel

    Registeret er direkte personidentifiserbart, hjemlet i Helseregisterloven § 11 e og regulert av SYSVAK-registerforskriften (lovdata.no). FHI er databehandlingsansvarlig og databehandler.

    Formålet med SYSVAK

    Formålet med SYSVAK er å:

    1. samle inn opplysninger til vaksinasjonsregisteret og innenfor forskriftens rammer behandle dem for å:
      • holde oversikt over vaksinasjonsstatus hos den enkelte,
      • holde oversikt over eventuelle bivirkninger etter vaksinasjon eller mistanke om slike,
      • fremskaffe informasjon til sentrale og lokale helsemyndigheter som grunnlag for å sikre en tilfredsstillende vaksinasjonsdekning i befolkningen,
      • gi norske myndigheter grunnlag for å bidra til internasjonal statistikk på nærmere avgrensede områder.
    2. drive, fremme og legge grunnlag for forskning med sikte på å utvikle og fremme kvaliteten på vaksinene som tilbys.

    Opplysninger i SYSVAK kan i tillegg behandles til styring, planlegging og kvalitetssikring av helse- og omsorgstjenesten og helseforvaltningen, samt til utarbeiding av statistikk og til forskning.

    Statistikk

    Registeret publiserer statistikk som er åpent tilgjengelig:

    Søke om tilgang til data fra registeret

    Du kan søke om tilgang til data fra registeret via søknadsskjema på helsedata.no.

    Hvilket søknadsskjema du skal bruke, hvilke krav som stilles og hvilke typer godkjenninger du må ha for å få tilgang til opplysninger, avhenger av hva du søker om, hva du skal bruke opplysningene til og hvordan du skal behandle dem. Vi anbefaler derfor at du bruker god tid på å sette deg inn i søknadsveilederne før du oppretter søknaden din:

    Du kan lese mer om hvordan du får tilgang til data fra SYSVAK på FHIs nettsider.

    Variabeldokumentasjon

    Variabellisten er ikke uttømmende, men beskriver de mest relevante variablene som kan utleveres fra SYSVAK. Variablene er beskrevet kort på norsk og engelsk:

  • Norsk hjerneslagregister

    Registeret inneholder opplysninger om pasienter med akutt hjerneslag, som er innlagt på norske sykehus.

    Opplysninger innebærer hvilke risikofaktorer som foreligger, behandlinger som utføres og resultater som oppnås.

    Registeret er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister uten krav om samtykke fra den registrerte. Det er hjemlet i Helseregisterloven § 21 og 22, og regulert av Hjerte- og karregisterforskriften (lovdata.no). FHI er databehandlingsansvarlig. St. Olavs hospital HF er databehandler.

    Formål med norsk hjerneslagregister

    Registeret er en del av Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser (HKR). Formålet med Hjerte- og karregisteret er nedfelt i Hjerte- og karregisterforskriften § 1-2 (lovdata.no). Det overordnede formålet til HKR er å bidra til bedre kvalitet på helsehjelpen til personer med hjerte- og karsykdommer.

    Formålet med norsk hjerneslagregister er:

    • Å måle kvaliteten og bidra til kvalitetsforbedring av helsetjenestene til pasienter med hjerneslag.
    • Å bidra til at behandlingen er av lik og høy kvalitet ved alle sykehus.
    • Å bidra til klinisk og epidemiologisk forskning.

    Variabler

    Du finner metadata om variabler i SKDEs variabelbibliotek.

    Søke om tilgang til data fra registeret

    Du kan søke om tilgang til data fra registeret via søknadsskjema på helsedata.no.

    Hvilket søknadsskjema du skal bruke, hvilke krav som stilles og hvilke typer godkjenninger du må ha for å få tilgang til opplysninger, avhenger av hva du søker om, hva du skal bruke opplysningene til og hvordan du skal behandle dem. Vi anbefaler derfor at du bruker god tid på å sette deg inn i søknadsveilederne før du oppretter søknaden din:

    Du kan lese mer om hvordan du får tilgang til data fra FHI.

  • Norsk hjerteinfarktregister

    Registeret er en del av det nasjonale registeret over hjerte- og karlidelser. Det inneholder opplysninger om behandling, komplikasjoner og resultater hos pasienter som legges inn på sykehus med akutt hjerteinfarkt (l21-l22).

    Registeret er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister uten krav om samtykke fra den registrerte. Hjerte- og karregisteret, og dermed Norsk hjerteinfarktregister, er hjemlet i Helseregisterloven, og regulert av Hjerte- og karregisterforskriften. 

    Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. St. Olavs hospital HF er databehandler.

    Formål med Norsk hjerteinfarktregister

    Formålet med Hjerte- og karregisteret er nedfelt i Hjerte- og karregisterforskriften § 1-2 (lovdata.no). Det overordnede formålet til HKR er å bidra til bedre kvalitet på helsehjelpen til personer med hjerte- og karsykdommer.

    Formålet med Norsk hjerteinfarktregister er å bidra til å bedre kvaliteten på hjerteinfarktbehandlingen i Norge. Delmålene er å gi bedre og sammenlignbare opplysninger om aktivitet og resultat i behandlingen av akutte hjerteinfarkt ved norske sykehus. Hensikten er å medvirke til gode tjenestetilbud og pasientforløp.

    Formålet med registeret er videre å

    • medvirke til kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av behandlingen av hjerteinfarkt
    • gi støtte til helsepersonell i behandlingsprosessen
    • være et verktøy for den enkelte institusjon for vurdering av egne resultater
    • vurdere ressursbruken i hjerteinfarktbehandlingen
    • gi grunnlag for forskning innen primære årsaker til sykdom, effekt av behandling og effekt av forebyggende tiltak

    Registeret ønsker også å bidra til kunnskapsbasert praksis og danne grunnlag for videre forskning.

    Innhold i registeret

    For å måle kvaliteten på behandlingen av pasienter med hjerteinfarkt tar registeret utgangspunkt i kvalitetsmål knyttet til nasjonale retningslinjer for behandling av hjerteinfarkt. Registeret inneholder informasjon om sykehistorie, status ved innleggelse, diagnostikk, behandling og komplikasjoner. Etter tre måneder samles det inn pasientrapporterte data. 

    Registerdata er koblet opp mot Folkeregisteret for å finne 30 dagers overlevelse.

    Variabler

    Du finner metadata om variabler i SKDEs variabelbibliotek.

    Søke om tilgang til data fra registeret

    Du kan søke om tilgang til data fra registeret via søknadsskjema på helsedata.no.

    Hvilket søknadsskjema du skal bruke, hvilke krav som stilles og hvilke typer godkjenninger du må ha for å få tilgang til opplysninger, avhenger av hva du søker om, hva du skal bruke opplysningene til og hvordan du skal behandle dem. Vi anbefaler derfor at du bruker god tid på å sette deg inn i søknadsveilederne før du oppretter søknaden din:

    På nettsidene til FHI finner du informasjon om hvordan du søker om tilgang til data fra FHI.

  • Norsk hjertekirurgiregister

    Registeret inneholder opplysninger om pasienter som enten er operert med åpne operasjoner eller ved lukkede kirurgiske inngrep på hjertet og de store hjertenære kar. 

    Pasientene har vært behandlet med midlertidig mekanisk assistanse for hjerte og lungesvikt eller fått operert inn kunstige hjertepumper som sirkulasjonsassistanse.

    Enkelte data går helt tilbake til 1995, og kan være blant annet alder, kjønn, pasientens risikoprofil som viser pasienttyngde og type inngrep.

    Lovhjemmel

    Hjertekirurgiregisteret er en del av Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser. Registeret er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister med krav om samtykke fra den registrerte. Det er hjemlet i Helseregisterloven § 8 og regulert av Hjerte- og karregisterforskriften. 

    FHI er databehandlingsansvarlig. Oslo universitetssykehus HF er databehandler.

    Formålet med Norsk hjertekirurgiregister

    Formålet med Hjerte- og karregisteret er nedfelt i Hjerte- og karregisterforskriften § 1-2 (lovdata.no). Det overordnede formålet til HKR er å bidra til bedre kvalitet på helsehjelpen til personer med hjerte- og karsykdommer.

    Formålet med Norsk Hjertekirurgiregister er å bidra til en nasjonal oversikt over behandlingstilbud og resultater for norske pasienter etter hjertekirurgiske inngrep.

    Registerets langsiktige mål er

    • å overvåke status og utvikling i norsk hjertekirurgi, med fokus både på det nasjonale tilbudet og eventuelle regionale forskjeller i behandlingstilbud
    • presentere risikofaktorer og resultater, samt indikatorer for prosess og struktur i behandlingen.

    Data innhentes hvert år fra hver enkelt hjertekirurgisk avdeling og samles i en nasjonal oversikt. Resultatene til relateres til tilsvarende rapporter fra skandinaviske og internasjonale fagregistre, som grunnlag for kvalitetsforbedring.

    Statistikk

    Du finner en del statistikk, resultater og hovedfunn på registerets nettside hos kvalitetsregistre.no.

    Søke om tilgang til data fra registeret

    Du kan søke om tilgang til data fra registeret via søknadsskjema på helsedata.no.

    Hvilket søknadsskjema du skal bruke, hvilke krav som stilles og hvilke typer godkjenninger du må ha for å få tilgang til opplysninger, avhenger av hva du søker om, hva du skal bruke opplysningene til og hvordan du skal behandle dem. Vi anbefaler derfor at du bruker god tid på å sette deg inn i søknadsveilederne før du oppretter søknaden din:

    Du finner metadata om variabler i SKDEs variabelbibliotek, og kan lese om hvordan du får tilgang til data på FHIs nettside.

  • Norsk hjertestansregister

    Registeret inneholder opplysninger om alle pasienter som rammes av uventet hjertestans i Norge, der hjerte- lungeredning (HLR) startes.

    Pasienten registreres når noen har startet med brystkompresjoner og pasienten har sirkulasjon når akuttmedisinsk personell ankommer, selv om vedkommende ikke hadde tegn til sirkulasjon på et tidligere tidspunkt.

    Lovhjemmel

    Registeret er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister med krav om samtykke fra den registrerte. Det er hjemlet i helsepersonelloven § 39 og regulert av Hjerte- og karregisterforskriften. FHI er databehandlingsansvarlig. Oslo universitetssykehus HF er databehandler. 

    Formålet med Norsk hjertestansregister

    Formålet med Hjerte- og karregisteret er nedfelt i Hjerte- og karregisterforskriften § 1-2 (lovdata.no). Det overordnede formålet til HKR er å bidra til bedre kvalitet på helsehjelpen til personer med hjerte- og karsykdommer.

    Formålet med Norsk hjertestansregister er å

    • monitorere kvalitet på helsehjelpen til personer som rammes av uventet hjertestans
    • utvikle, styre og planlegge helsetjenester til personer med hjertestans
    • overvåke nye tilfeller og forekomst i befolkningen
    • bidra til forebyggende arbeid og forskning på årsaker til hjertestans og resultat av helsehjelp som blir gitt hjertestanspasientene

    Innhold i registeret

    Opplysningene i registeret innebærer:

    • gjennomsnittsalder
    • kjønnsfordeling
    • antall pasienter som får tilbake hjerterytmen (ROSC)
    • antall pasienter som har egen hjerterytme når de ankommer sykehus
    • antall pasienter som er i live/døde 24 timer etter hjertestans
    • tidspunkt for utskrivelse fra sykehus
    • pasientens nevrologiske status ved utskrivelse

    Variabler

    Du finner metadata om variabler i SKDEs variabelbibliotek.

    Du kan lese mer om registeret og tilhørende variabler i registerprotokollen. 

    Søke om tilgang til data fra registeret

    Du kan søke om tilgang til data fra registeret via søknadsskjema på helsedata.no.

    Hvilket søknadsskjema du skal bruke, hvilke krav som stilles og hvilke typer godkjenninger du må ha for å få tilgang til opplysninger, avhenger av hva du søker om, hva du skal bruke opplysningene til og hvordan du skal behandle dem. Vi anbefaler derfor at du bruker god tid på å sette deg inn i søknadsveilederne før du oppretter søknaden din:

    Du kan lese mer om hvordan du får tilgang til data på FHIs nettside.

  • Norsk hjertesviktregister (NHSR)

    Registeret inneholder opplysninger om pasienter som blir henvist til en hjertesviktpoliklinikk på et sykehus i Norge. 

    For at pasientene skal bli registrert, må de være over 18 år, ha norsk fødselsnummer og diagnosen hjertesvikt (l500, l501, l509, l110, l130 eller l132), som ikke skyldes lungesykdom. Da registreres informasjon som kjønn, alder, risikofaktorer tidligere sykdommer, medisiner, livskvalitet, metoder for diagnostisering, intervensjoner og komplikasjoner.

    Lovhjemmel

    Registeret er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister uten krav om samtykke fra den registrerte. Registeret er en del av Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser (HKR), og er regulert av Hjerte- og karregisterforskriften.

    FHI er databehandlingssansvarlig. St. Olavs hospital HF er databehandler. 

    Formål med Norsk hjertesviktregister

    Formålet med Hjerte- og karregisteret er nedfelt i Hjerte- og karregisterforskriften § 1-2 (lovdata.no). Det overordnede formålet til HKR er å bidra til bedre kvalitet på helsehjelpen til personer med hjerte- og karsykdommer.

    Hovedformålet til NHSR er å bidra til kvalitetssikring og kvalitetsforbedring av behandlingen av pasienter med hjertesvikt.

    Delmål:

    • Gi bedre og sammenlignbare opplysninger om aktivitet og resultat i behandlingen av hjertesvikt ved norske Hjertesviktpoliklinikker, og på denne måten medvirke til gode tjenestetilbud og pasientforløp.
    • Identifisere risikofaktorer og risikomarkører for pasienter med hjertesvikt.
    • Måle risikofaktorers virkning på sykdomsspesifikk livskvalitet og prognose.
    • Måle i hvilken grad gjeldende anbefalinger vedrørende medikamentell behandling følges.
    • Kunne sammenligne resultater mellom sykehus, identifisere forbedringspotensial og utjevne eventuelle forskjeller i hjertesviktbehandlingen på Hjertesviktpoliklinikkene.
    • Være et verktøy for det enkelte sykehus i vurderingen av egen praksis og behandlingsresultat.
    • Bidra til kunnskapsbasert praksis og danne grunnlag for videre forskning.

    Variabler

    Du finner metadata om variabler i SKDEs variabelbibliotek.

    Søke om tilgang til data fra registeret

    Du kan søke om tilgang til data fra registeret via søknadsskjema på helsedata.no.

    Hvilket søknadsskjema du skal bruke, hvilke krav som stilles og hvilke typer godkjenninger du må ha for å få tilgang til opplysninger, avhenger av hva du søker om, hva du skal bruke opplysningene til og hvordan du skal behandle dem. Vi anbefaler derfor at du bruker god tid på å sette deg inn i søknadsveilederne før du oppretter søknaden din:

    Du kan lese mer om hvordan du får tilgang til data fra registeret hos FHI.

  • Norsk karkirurgisk register (NORKAR)

    Registeret inneholder opplysninger om behandlingen, komplikasjoner og resultater hos pasienter som opereres for sykdommer i blodårene, utenom hjertet og hodet.

    Opplysningene innebærer hvem som blir operert, hvor de blir operert, hvordan de behandles, hva som oppnås med behandlingen og status ved kontroller etter én måned og ett år.  

    Registeret nasjonalt medisinsk kvalitetsregister uten krav om samtykke fra den registrerte, og er en del av Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser (HKR). Det er hjemlet i helseregisterloven og helsepersonelloven, og regulert av Hjerte- og karregisterforskriften. 

    Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig og St. Olavs hospital HF er databehandler.

    Formålet med Norsk karkirurgisk register (NORKAR)

    Formålet med Hjerte- og karregisteret er nedfelt i Hjerte- og karregisterforskriften § 1-2 (lovdata.no). Det overordnede formålet til HKR er å bidra til bedre kvalitet på helsehjelpen til personer med hjerte- og karsykdommer.
     
    Formålet med NORKAR er å:
    • medvirke til å måle kvalitet og bidra til kvalitetsforbedring for karkirurgisk behandling
    • bidra til at behandlingen er av lik og høy kvalitet ved alle sykehus som utfører karkirurgi
    • gi støtte til helsepersonell i behandlingsprosessen
    • være et verktøy for den enkelte institusjon for vurdering av egne resultater
    • gi grunnlag for styring og planlegging av helsetjenester rettet mot personer med hjerte- og karsykdommer
    • bidra til kunnskapsbasert praksis og danne grunnlag for videre forskning

    Søke om tilgang til data fra registeret

    Du kan søke om tilgang til data fra registeret via søknadsskjema på helsedata.no.

    Hvilket søknadsskjema du skal bruke, hvilke krav som stilles og hvilke typer godkjenninger du må ha for å få tilgang til opplysninger, avhenger av hva du søker om, hva du skal bruke opplysningene til og hvordan du skal behandle dem. Vi anbefaler derfor at du bruker god tid på å sette deg inn i søknadsveilederne før du oppretter søknaden din:

    Du kan lese mer om hvordan du får tilgang til data fra FHI.

    Variabler

    Du finner metadata om variabler i SKDEs variabelbibliotek.

    Statistikk og resultater

    Registeret har laget en resultatside med resultater for utvalgte kvalitetsindikatorer og nøkkeltall. Resultatene er fritt tilgjengelige.

  • Norsk nyfødtmedisinsk kvalitetsregister (NNK)

    Registeret inneholder opplysninger om alle pasienter som innlegges i landets nyfødtavdelinger, både syke barn født etter fullgått svangerskap og barn som er født for tidlig.

    Årsaker til innleggelse omfatter prematuritet, gulsott, infeksjon, respirasjonsproblemer, ulike former for organsvikt, hjernerelaterte avvik og skader, fødselsasfyksi (oksygenmangel ved fødsel som påvirker hjernens funksjon), metabolske sykdommer, sjeldne syndromer og medfødte misdannelser inklusiv medfødte hjertefeil.

    Pasientgruppen representerer hele spekteret av sykelighetsgrad, fra stabile nyfødte barn som kun trenger overvåkning og behandling på grunn av litt umodenhet, til høyintensive, kritisk syke nyfødte barn med svikt i ett eller flere organsystem.

    Formålet med Norsk nyfødtmedisinsk kvalitetsregister

    Formålet med registeret er kvalitetsovervåkning, kvalitetsforbedring og forskning innen nyfødtmedisin i Norge. 

    Registerets kvalitetsarbeid skjer på grunnlag av innsamling og studering av detaljerte og ensartede høykvalitetsdata vedrørende nyfødte barns helseforhold, behandling og utfall på kort og lang sikt. 

    Hva måler registeret?

    Behandlingen som gis syke termin- og prematurt fødte barn er rettet mot å redde liv og til å redde barnet til et så friskt liv som mulig. 

    Registeret registrerer blant annet opplysninger knyttet til følgende kvalitetsindikatorer:

    • liggetid i sammenlignbare pasientgrupper
    • antall dager med respiratorbehandling
    • bruk av intravenøs antibiotika
    • forekomst av mistenkt og verifisert infeksjon
    • kompletthet i et predefinert sett av pasientdata
    • forekomst av kronisk lungesykdom
    • forekomst av alvorlig øyeskade
    • forekomst av hjernerelaterte skader
    • forekomst av alvorlig tarmsykdom/-skade

    Lovhjemmel

    Registeret er hjemlet i Medisinsk Fødselsregisterforskriften og har juridiske hjemmelsgrunnlag til å samle inn personidentifiserende opplysninger uten samtykke fra den registrerte, frem til barnet er 1 år gammelt. FHI er databehandlingssansvarlig. Oslo universitetssykehus HF er databehandler. 

    Søke om tilgang til data fra registeret

    Du kan søke om tilgang til data fra registeret via søknadsskjema på helsedata.no.

    Hvilket søknadsskjema du skal bruke, hvilke krav som stilles og hvilke typer godkjenninger du må ha for å få tilgang til opplysninger, avhenger av hva du søker om, hva du skal bruke opplysningene til og hvordan du skal behandle dem. Vi anbefaler derfor at du bruker god tid på å sette deg inn i søknadsveilederne før du oppretter søknaden din:

  • Norsk overvåkingssystem for antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner (NOIS)

    Registeret inneholder opplysninger fra 2005 til i dag om antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner i sykehus, dagkirurgiske klinikker og sykehjem i Norge.

    Registeret er avidentifisert, hjemlet i helseregisterloven § 9 b og regulert av NOIS-registerforskriften. At registeret er avidentifisert, betyr at opplysningene ikke kan knyttes til en enkeltperson, og at man ikke kan sammenstille opplysninger om enkeltpersoner over tid eller opp mot andre datakilder.

    FHI er databehandlingsansvarlig og databehandler. Helsedirektoratet bestemmer hva som skal overvåkes i NOIS.

    Formålet med registeret

    Formålet med NOIS er nedfelt i NOIS-registerforskriften § 1-2. Registeret skal bidra til overvåking av antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner hos pasienter i sykehus, dagkirurgiske klinikker og sykehjem gjennom systematisk fortløpende eller periodisk innsamling av data.

    Rapportering, tolkning og analyse av data fra disse virksomhetene, skal legge grunnlaget for å

    1. overvåke antibiotikabruk og forekomsten av helsetjenesteassosierte infeksjoner i virksomhetene over tid
    2. oppdage og bidra til oppklaring av utbrudd av helsetjenesteassosierte infeksjoner
    3. evaluere tiltak for rasjonell antibiotikabruk og virkninger av smitteverntiltak i virksomhetene
    4. gi råd til helsepersonell, virksomheter og forvaltning om antibiotikabruk og smitteverntiltak
    5. gi grunnlag for forskning om antibiotikabruk og forskning om helsetjenesteassosierte infeksjoner i sykehus, dagkirurgiske klinikker og sykehjem
    6. bidra med data til europeisk overvåking av antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner

    Opplysninger i registeret kan foruten de formål som nevnt ovenfor, behandles til styring, planlegging og kvalitetssikring av helse- og omsorgstjenesten og helse- og omsorgsforvaltningen, samt til utarbeiding av statistikk og til forskning. Ved bruk av opplysninger fra registeret til statistikk og forskning, er det et overordnet krav om at bruken skjer for å fremme helsemessige formål.

    Datatilgang

    Registeret publiserer statistikk og rapporter som er offentlig tilgjengelig

    I tillegg er statistikk tilgjengelig i egne rapporteringsløsninger for helse- og smittevernpersonell, som krever innlogging. NOIS-POSI (sykehus) overvåker infeksjoner i operasjonsområdet (POSI) etter noen utvalgte kirurgiske inngrep. Overvåkingen går gjennom hele året (insidensundersøkelse).

    • NOIS-PIAH (sykehus og sykehjem) overvåker noen hyppig forekommende helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk på noen utvalgte dager i året (prevalensundersøkelser). Noen av dataene er aggregerte til avdelingsnivå.

    Søke om tilgang til data fra registeret

    Du kan søke om tilgang til data fra registeret via søknadsskjema på helsedata.no.

    Hvilket søknadsskjema du skal bruke, hvilke krav som stilles og hvilke typer godkjenninger du må ha for å få tilgang til opplysninger, avhenger av hva du søker om, hva du skal bruke opplysningene til og hvordan du skal behandle dem. Vi anbefaler derfor at du bruker god tid på å sette deg inn i søknadsveilederne før du oppretter søknaden din:

    Du kan lese mer om hvordan du får tilgang til data fra FHI. 

  • Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens mot mikrober (NORM)

    Registeret inneholder opplysninger om personer som har avgitt prøve med bestemte bakterie- og sopparter, og opplysninger om mikroorganismene og deres resistens mot antibiotika og antimykotika.

    Registeret er et nasjonalt helseregister, hjemlet i helseregisterloven § 9 b og regulert av Resistensregisterforskriften. Registeret er avidentifisert, som betyr at opplysningene ikke kan knyttes til en enkeltperson, og at man ikke kan sammenstille opplysninger om enkeltpersoner over tid eller opp mot andre datakilder.

    FHI er databehandlingsansvarlig. Universitetssykehuset Nord-Norge HF er databehandler etter databehandleravtale med FHI.

    Formålet med NORM

    Formålet med er nedfelt i Resistensregisterforskriften § 1-3, som sier at formålet med registeret er å:

    • samle inn og behandle data om mikrobeisolaters resistens mot antibiotika for å kartlegge forekomst og utbredelse av resistens mot antibiotika og belyse endringer over tid
    • drive, fremme og gi grunnlag for forskning for å utvikle ny viten om årsaker til mikrobers utvikling av resistens mot antibiotika. Hensikten er å fremme og utvikle kvaliteten i forebyggende tiltak mot antibiotikaresistens, og i helsehjelpen som tilbys og ytes mot infeksjonssykdommer.
    • bidra til å skaffe grunnlag for å gi råd og informasjon om tiltak som kan forebygge utvikling av resistens mot antimikrobielle midler, både til befolkningen og til lokal, regional og sentral helseforvaltning og helsetjeneste 
    • gi norske myndigheter grunnlag for å bidra til internasjonal statistikk på nærmere avgrensede områder

    Datatilgang

    Registeret publiserer statistikk som er offentlig tilgjengelig.

    Søke om tilgang til data i NORM

    Enhver som ber om det, kan få utlevert statistiske data fra NORM. Forskere kan søke om å få utlevert data fra NORM til analyser og få opplysninger om hvilke laboratorier som oppbevarer mikrobeisolater.

    Du kan laste ned søknadsskjema i Word-format på nettsiden deres, og lese mer om hvordan du får tilgang til data fra NORM i eget dokument.

  • Norsk Pacemaker og ICD-register

    Registeret inneholder opplysninger om pasienter som får implantert, justert, kontrollert, re-operert eller fjernet en pacemaker, hjertestarter (ICD) eller ledning til slike ved sykehus i Norge.

    En ny versjon av registeret, som vil inneholde mer opplyste detaljer, er under utvikling.

    Formålet med registeret er å:

    • sikre oversikt over hvilke pasienter som har hvilke typer utstyr implantert. Dette er viktig for oppfølging og ved eventuelle tekniske problemer (tilbaketrekking av utstyr).
    • sikre oversikt over resulater av, og kvaliteten i arbeidet med pacemakere og implantert hjertestarter i det enkelte sykehus.
    • levere data til det nasjonale Hjerte- og karregisteret og gi mulighet til overvåkning av kvaliteten på arbeidet med pacemakere og implantert hjertestarter i Norge, inkludert pasientrapporterte resultater (PROM).

    Registeret er en del av Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser (HKR), og er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister uten krav om samtykke fra den registrerte. Det er regulert av Hjerte- og karregisterforskriften.

    FHI er databehandlingssansvarlig. Oslo universitetssykehus HF er databehandler. 

    Datatilgang

    Du kan lese om hvordan du får tilgang til data på FHIs nettside.

  • Norsk register for invasiv kardiologi (NORIC)

    Norsk register for invasiv kardiologi (NORIC) registrerer opplysninger om pasienter som får utført undersøkelse og behandling av hjertesykdommer ved hjelp av tynne plastrør som føres inn til hjertet via blodårer på arm eller i lyske.

    I hovedsak gjelder dette prosedyrer som kransårerøntgen (koronar angiografi), utblokking av trange kransårer (PCI) og innsetting av ny hjerteklaff. Årlig utføres flere enn 30 000 slike prosedyrer ved norske sykehus.

    Pasientene som registreres i NORIC faller inn i to hovedgrupper

    • pasienter som får utført invasive prosedyrer i kransårene (koronar angiografi og PCI)
    • pasienter som får utført kateterbasert klaffebehandling (TAVI)

    I NORIC registreres alle pasienter som får utført nevnte prosedyrer ved de sykehus som driver med denne virksomheten i Norge. Registeret inneholder opplysninger om pasientenes sykehistorie, diagnostiske funn, behandling og eventuelle komplikasjoner oppstått under sykehusoppholdet.

    Registeret er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister, tilknyttet Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser. FHI er databehandlingsansvarlig. Helse Bergen HF er databehandler. Registeret er hjemlet i Hjerte og- karregisterforskriften.

    Formål med NORIC

    Formålet med Hjerte- og karregisteret er nedfelt i Hjerte- og karregisterforskriften § 1-2 (lovdata.no). Det overordnede formålet til HKR er å bidra til bedre kvalitet på helsehjelpen til personer med hjerte- og karsykdommer.

    NORICS hovedformål er å bidra til økt kvalitet på den utredning og behandling som tilbys pasientgruppen som NORIC omfatter. Opplysninger i registeret skal kunne anvendes til forskning og danne grunnlag for å iverksette forebyggende tiltak. Registeret skal også være til hjelp for styring og planlegging av helsetjenesten til pasientene.

    Datatilgang

    Søke om tilgang til data fra registeret

    Du kan søke om tilgang til data fra registeret via søknadsskjema på helsedata.no.

    Hvilket søknadsskjema du skal bruke, hvilke krav som stilles og hvilke typer godkjenninger du må ha for å få tilgang til opplysninger, avhenger av hva du søker om, hva du skal bruke opplysningene til og hvordan du skal behandle dem. Vi anbefaler derfor at du bruker god tid på å sette deg inn i søknadsveilederne før du oppretter søknaden din:

    Du kan lese mer om hvordan du får tilgang til data fra FHI

  • Oslo I - Osloundersøkelsen

    Oslo I kartla risikofaktorer for hjerte-karsykdommer. Nærmere 18 000 menn, bosatt i Oslo og Akershus deltok i undersøkelsen som ble gjennomført i 1972-73.

    Alle menn som ble invitert til Oslo-undersøkelsen i 1972/73 og som i 2000 var bosatt i Oslo og Akershus, ble invitert til andre runde av Oslo-undersøkelsen (Oslo II).

    Innhold i Oslo I

    Deltakerne besvarte et 1-sides spørreskjema med en del fremmøte-opplysninger på den andre siden. Høyde, vekt og blodtrykk ble målt, og en blodprøve ble tatt for analyse av total serum kolesterol, triglyserider og glukose.

    Spørreskjema Oslo I (pdf)

    Tilgang til data og biomateriale

    Du kan søke om tilgang til opplysninger og biomateriale fra helseundersøkelsen med søknadsskjemaet på helsedata.no.

    Folkehelseinstituttet (FHI) er dataansvarlig og behandler søknaden. Vi anbefaler at du tar kontakt med FHI før du starter søkeprosessen.

    For å få tilgang til data må vilkårene for behandling av personopplysninger i Forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser (lovdata.no) være oppfylt.

    Hvilke typer godkjenninger du må ha for å få tilgang til opplysninger avhenger av hva du søker om, hva du skal bruke opplysningen til og hvordan du skal behandle dem. Videre veiledning om søknadsprosessen og krav til søknaden finner du her.

  • Oslo II - Osloundersøkelsen II

    Oslo II er andre runde av Oslo-undersøkelsen og ble gjennomført i 2000. Dette var en oppfølgingsundersøkelse av menn som tidligere hadde deltatt i Oslo-undersøkelsen 1972/73. Det er mulig å søke om tilgang til opplysninger og biomateriale.

    Innhold i OSLO II

    Av dem som møtte frem i Oslo I i 1972/73 deltok til sammen 7 157 igjen i Oslo II. 

    Undersøkelsen inkluderte spørreskjema og klinisk undersøkelse.

    Den kliniske delen av undersøkelsen som var tilsvarende HUBRO-undersøkelsen og inneholder opplysninger om:

    • høyde
    • vekt
    • kroppsmasseindeks
    • total serum kolesterol
    • HDL-kolesterol
    • triglyserider
    • blodtrykk
    • blodsukker

    Blodprøver ble lagret for forskningsformål.

    Invitasjonsbrev og skjemaer brukt i Oslo II:

    Invitasjonsbrev Oslo II (pdf)

    Svarbrev Oslo II (pdf)

    Hovedspørreskjema Oslo II (pdf)

    Eldreskjema Oslo II (likt hovedtilleggsskjema for HUBRO) (pdf)

    Tilleggsskjema A Oslo II (pdf)

    Tilleggsskjema B Oslo II (pdf) 

     

    Les mer om Oslo II hos fhi.no

    Tilgang til data og biomateriale

    Du kan søke om tilgang til opplysninger og biomateriale fra helseundersøkelsen med søknadsskjemaet på helsedata.no.

    Folkehelseinstituttet (FHI) er dataansvarlig og behandler søknaden. Vi anbefaler at du tar kontakt med FHI før du starter søkeprosessen.

    For å få tilgang til data må vilkårene for behandling av personopplysninger i Forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser (lovdata.no) være oppfylt.

    Hvilke typer godkjenninger du må ha for å få tilgang til opplysninger avhenger av hva du søker om, hva du skal bruke opplysningen til og hvordan du skal behandle dem. Videre veiledning om søknadsprosessen og krav til søknaden finner du her.

  • Register over svangerskapsavbrudd (Abortregisteret)

    Registeret inneholder opplysninger om svangerskapsavbrudd i Norge fra 1979 til i dag.

    Alle svangerskapsavbrudd er meldepliktige til Abortregisteret. Helsepersonell som er tilknyttet virksomhet hvor svangerskapsavbrudd foretas, skal melde opplysningene.

    Opplysningene i meldeskjemaet gir kunnskap og informasjon om selvbestemte og nemndbehandlede svangerskapsavbrudd. Følgende opplysninger registreres:

    • Avidentifiserte personopplysninger om kvinnen, det vil si ingen direkte identifiserende opplysninger som navn eller fødselsnummer.
    • Opplysninger om kvinnens sosiale forhold og helseforhold, om begjæringen om avbrudd, om eventuell nemdbehandling av begjæringen, og om medisinske opplysninger om avbruddet.

    Lovhjemmel

    Registeret er avidentifisert, hjemlet i helseregisterloven § 9 b og regulert av Abortregisterforskriften. At registeret er avidentifisert, betyr at opplysningene ikke kan knyttes til en enkeltperson, og at du ikke kan sammenstille opplysninger om enkeltpersoner over tid eller opp mot andre datakilder. 

    FHI er databehandlingsansvarlig og databehandler.

    Formålet med Abortregisteret

    Formålet med Abortregisteret er nedfelt i abortregisterforskriften § 1-3, som sier at:

    Formålet med Abortregisteret er å samle inn og behandle opplysninger tilknyttet begjæringer om svangerskapsavbrudd for å

    1. gi grunnlag for utarbeidelse av statistikk om praktisering av lov om svangerskapsavbrudd
    2. bidra til å evaluere tiltak mot uønskede svangerskap og svangerskapsavbrudd
    3. bidra til god ressursutnyttelse og kvalitet i behandlingen av kvinners reproduktive helse

    Opplysninger i Abortregisteret i tillegg behandles og brukes til

    • styring, planlegging og kvalitetssikring av helse- og omsorgstjenesten og helseforvaltning
    • utarbeiding av statistikk
    • forskning

    Datatilgang

    Søke om tilgang til data fra registeret

    Du kan søke om tilgang til data fra registeret via søknadsskjema på helsedata.no.

    Hvilket søknadsskjema du skal bruke, hvilke krav som stilles og hvilke typer godkjenninger du må ha for å få tilgang til opplysninger, avhenger av hva du søker om, hva du skal bruke opplysningene til og hvordan du skal behandle dem. Vi anbefaler derfor at du bruker god tid på å sette deg inn i søknadsveilederne før du oppretter søknaden din:

  • Reseptregisteret

    Reseptregisteret inneholder opplysninger om alle legemidler som er utlevert etter resept på apotek fra og med 2004.

    Legemidler til sykehus og sykehjem inngår også, men ikke på individnivå. Registeret inneholder også opplysninger om utlevering av reseptbelagte legemidler til dyr fra apotek.

    Reseptregisteret ble etablert for å skaffe bedre kunnskap om legemiddelbruk i den norske befolkningen.

    Lovhjemmel

    Reseptregisteret er hjemlet i helseregisterloven § 9 første ledd punkt b) og regulert av forskrift om Reseptregisteret. FHI er dataansvarlig.

    Hvilke opplysninger registreres?

    Alle apotek i landet registrerer resepter elektronisk, og opplysningene blir rapportert til Reseptregisteret. Reseptregisteret inneholder opplysninger fra alle apotek om utlevering av legemidler til pasienter, rekvirenter og institusjoner. Følgende opplysninger samles inn fra pasientresepter og lagres pseudonymisert, slik at informasjonen ikke kan knyttes til enkeltindividers identitet:

    • Pasientens kjønn, bostedskommune, fødselsår og -måned
    • Rekvirentens kjønn, fødselsår, profesjon og eventuell spesialisering
    • Hvilket legemiddel som er utlevert, pris, mengde og eventuell refusjon
    • Hvilket apotek som har utlevert legemiddelet

    Reseptregisteret inneholder kun opplysninger om legemidler utlevert etter resept på apotek. Kjøp av reseptfrie legemidler på apotek eller i dagligvarehandel er ikke inkludert.

    Variabelliste

    Detaljert beskrivelse av hvilke variabler som inngår i registeret finner du i variabellisten:

    Pseudonymt register

    Reseptregisteret er et pseudonymt helseregister. Det betyr at alle fødselsnumre og helsepersonellnumre erstattes med et unikt pseudonym for hver enkelt person i registeret. Pseudonymet gjør at man kan sammenstille opplysninger om enkeltpersoner og rekvirenter over tid. Opplysningene kan sammenstilles med opplysninger fra andre datakilder ved å benytte pseudonymet, men uten at identiteten til de registrerte eller rekvirenten røpes.

    Tildelingen av pseudonymer utføres av en tiltrodd tredjepart, Statistisk sentralbyrå, før opplysningene registreres i Reseptregisteret. Statistisk sentralbyrå har ikke tilgang til øvrige reseptopplysninger.

    Søke om tilgang til data fra registeret

    Du kan søke om tilgang til data fra registeret via søknadsskjema på helsedata.no.

    Hvilket søknadsskjema du skal bruke, hvilke krav som stilles og hvilke typer godkjenninger du må ha for å få tilgang til opplysninger, avhenger av hva du søker om, hva du skal bruke opplysningene til og hvordan du skal behandle dem. Vi anbefaler derfor at du bruker god tid på å sette deg inn i søknadsveilederne før du oppretter søknaden din:

    Du kan lese mer om hvordan du søker om tilgang til data fra Reseptregisteret og hvilke krav som stilles på FHIs nettsider. Det er viktig at du setter deg inn i dette før du starter søknadsprosessen.

    Formål med Reseptregisteret

    For å få utlevert data fra Reseptregisteret må formålet med databehandlingen være i tråd med formålet til Reseptregisteret slik det er beskrevet i Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Reseptbasert legemiddelregister (Reseptregisteret) § 1-3:

    Formålet med registeret er å samle inn og behandle data om legemiddelbruk hos mennesker og dyr for å

    1. kartlegge forbruket i landet og belyse endringer over tid
    2. fremme og gi grunnlag for forskning og utredning for å kunne belyse positive og negative effekter av legemiddelbruk
    3. gi myndighetene et statistisk grunnlag for kvalitetssikring av legemiddelbruk og overordnet tilsyn, styring og planlegging
    4. gi legemiddelrekvirenter et grunnlag for internkontroll og kvalitetsforbedring

    Egen modell for sammenstilling med andre datakilder

    Opplysninger fra Reseptregisteret kan sammenstilles med opplysninger fra alle lovbestemte helseregistre hjemlet i helseregisterloven § 11 og andre datakilder som har tilgang til fullt fødselsnummer til individer i studiepopulasjonen.

    Ettersom Reseptregisteret er et pseudonymt register der identiteten til de registrerte er erstattet med et pseudonym, inneholder registeret ingen fødselsnumre og har heller ikke lov til å behandle fødselsnumre fra andre datakilder. Det betyr at registeret må benytte en egen modell ved kobling med andre datakilder. Distribuert koblingsmodell, som vanligvis er den foretrukne metoden, er altså verken tillatt eller mulig om Reseptregisteret skal inngå som en av datakildene.

    Du finner mer informasjon om standard fremgangsmåte for sammenstilling av data med Reseptregisteret her:

  • Resistensovervåkning av virus i Norge (RAVN)

    RAVN inneholder avidentifiserte helseopplysninger om personer som har avgitt prøve med bestemte virus, samt opplysninger om disse virusene og om deres resistens mot antiviralia.

    Opplysningene innebærer informasjon om viruset og deres resistens mot antiviralia. RAVN inkluderer overvåking av antiviral resistens hos:

    • influensavirus
    • humant immunsviktvirus (hiv)
    • hepatitt B-virus (HBV)
    • cytomegalovirus (CMV)
    • herpes simplex-virus (HSV)

    Hepatitt C-virus (HCV) vil bli inkludert i registeret så snart den nye metodologien for resistenstesting er på plass ved referanselaboratoriet ved Folkehelseinstituttet.

    Lovhjemmel

    Registeret er avidentifisert, hjemlet i helseregisterloven § 9 b og regulert av Resistensregisterforskriften. At registeret er avidentifisert, betyr at opplysningene ikke kan knyttes til en enkeltperson, og at man ikke kan sammenstille opplysninger om enkeltpersoner over tid eller opp mot andre datakilder. 

    FHI er databehandlingsansvarlig og databehandler.

    Formål med RAVN

    Formålet med RAVN er nedfelt i Resistensregisterforskriften § 1-3, som sier at registeret skal

    1. samle inn og behandle data om resistens mot antiviralia for å
      • kartlegge forekomst og utbredelse av resistens mot antiviralia
      • belyse endringer over tid
    2. drive, fremme og gi grunnlag for forskning for å utvikle ny viten om årsaker til utvikling av resistens mot antiviralia i virus, med den hensikt å fremme og utvikle kvaliteten på
      • forebyggende tiltak mot antiviral resistens
      • helsehjelp som tilbys og ytes mot infeksjonssykdommer forårsaket av virus
    3. bidra til å skaffe grunnlag for å gi råd og informasjon om tiltak som kan forebygge utvikling av resistens mot antiviralia, både til befolkningen og til lokal, regional og sentral helseforvaltning og helsetjeneste
    4. gi norske myndigheter grunnlag for å bidra til internasjonal statistikk på nærmere avgrensede områder

    Datatilgang

    Søke om tilgang til data fra registeret

    Du kan søke om tilgang til data fra registeret via søknadsskjema på helsedata.no.

    Hvilket søknadsskjema du skal bruke, hvilke krav som stilles og hvilke typer godkjenninger du må ha for å få tilgang til opplysninger, avhenger av hva du søker om, hva du skal bruke opplysningene til og hvordan du skal behandle dem. Vi anbefaler derfor at du bruker god tid på å sette deg inn i søknadsveilederne før du oppretter søknaden din:

    Du kan lese mer om hvordan du får tilgang til data fra FHI.

  • Skjermbildeundersøkelsene

    I 1943 ble Statens skjermbildefotografering opprettet for at tuberkulosekontrollen skulle nå ut til alle. Det er mulig å søke om data fra de landsomfattende skjermbildeundersøkelsene fra perioden 1943 - 1999.

    Innhold i Skjermbildeundersøkelsenen

    Totalt sett finnes det data om skjermbildeundersøkelser for ca. 3,8 mill personer, og data om høyde og vekt fra de samme undersøkelsene for ca. 2 mill personer.

    Totalundersøkelse 1943 - 1963

    Hele befolkningen over skolepliktig alder ble massefotografert fra 1943 til 1963. Fra 1952 var skjermbildefotograferingen landsdekkende.

    Etter dette ble totalundersøkelsene gradvis avløst av selektive tuberkuloseundersøkelser.

    Selektive undersøkelser 1976 - 1999

    I 1976 var alle landets kommuner omfattet av disse selektive undersøkelsene som ble avsluttet i 1999.

    Høyde- og vektdata 1963 - 1975

    Forskere kan søke tilgang til høyde- og vektmålingsdata fra de landsomfattende skjermbildeundersøkelsene fra perioden 1963 - 1975. 

    Høyde- og vektmåling ble innført i skjermbildeundersøkelsene for tuberkulose i 1963, og ble gjennomført frem til 1989. Målingene ble registrert for hele den voksne befolkningen. Disse resultatene ble blant annet benyttet for beregning av risiko for tuberkulose.

    Se mer om innhold i Skjermbildeundersøkelsene på fhi.no

    Datatilgang

    Du kan søke om tilgang til opplysninger fra helseundersøkelsen med søknadsskjemaet på helsedata.no.

    Folkehelseinstituttet (FHI) er dataansvarlig og behandler søknaden. Vi anbefaler at du tar kontakt med FHI før du starter søkeprosessen.

    For å få tilgang til data må vilkårene for behandling av personopplysninger i Forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser (lovdata.no) være oppfylt.

    Hvilke typer godkjenninger du må ha for å få tilgang til opplysninger avhenger av hva du søker om, hva du skal bruke opplysningen til og hvordan du skal behandle dem. Videre veiledning om søknadsprosessen og krav til søknaden finner du her.

  • Ungdomsundersøkelsene

    Ungdomsundersøkelser ble gjennomført i seks fylker 2000-2004. I tillegg gjennomførte fylkene Østfold og Hedmark ungdomsundersøkelser i henholdsvis 2008 og 2009. 

    Innhold i Ungdomsundersøkelsene

    Nesten 16 000 ungdomsskoleelever deltok i helseundersøkelser som startet i Oslo og Hedmark i 2000-2001, og som ble videreført i Oppland, Nordland, Troms og Finnmark de følgende årene.

    I 2004 deltok noen av de samme ungdommene i en helseundersøkelse blant 18-19-åringer i Oslo og Hedmark.

    Undersøkelser blant 15-16-åringer

    I ungdomsundersøkelsene fikk ungdommene et spørreskjema med spørsmål om ulike temaer som for eksempel:

    • sykdom og helse
    • kosthold
    • idrett
    • nærmiljø
    • hvordan de har det

    Et hovedskjema var likt for alle fylkene, i tillegg var det ett tilleggsskjema som varierte noe fra fylke til fylke.

    Blodprøver og andre biologiske prøver inngikk ikke i undersøkelsene. Data for høyde og vekt er selvrapportert.

    Oppfølgingsundersøkelse blant 18-19-åringer

    Alle 15-16-åringene som deltok i helseundersøkelsene i Oslo og Hedmark i 2000-2001, ble fulgt opp med en ny spørreundersøkelse i 2004. 

    I tillegg deltok en gruppe "nye" 18-19-åringer. Tilsammen omfattet denne undersøkelsen omtrent 4700 unge, hvor 4000 har deltatt to ganger.

    Formålet var å undersøke hvordan fysisk aktivitet henger sammen med ungdommers mentale helse.

    Resultater, spørreskjema og protokoller

    Du finner protokoller og spørreskjemaer fra undersøkelsene på fhi.no.

    Datatilgang

    Du kan søke om tilgang til opplysninger fra helseundersøkelsen med søknadsskjemaet på helsedata.no.

    Folkehelseinstituttet (FHI) er dataansvarlig og behandler søknaden. Vi anbefaler at du tar kontakt med FHI før du starter søkeprosessen.

    For å få tilgang til data må vilkårene for behandling av personopplysninger i Forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser (lovdata.no) være oppfylt.

    Hvilke typer godkjenninger du må ha for å få tilgang til opplysninger avhenger av hva du søker om, hva du skal bruke opplysningen til og hvordan du skal behandle dem. Videre veiledning om søknadsprosessen og krav til søknaden finner du her.

  • Vekstkohorten

    Vekstkohorten er en befolkningsbasert helseundersøkelse som består av data om høyde og vekt fra barn på 8 og 13 år. Livvidde ble også målt på de fleste 8-åringene.

    Dataene er innhentet gjennom gjentatte undersøkelser i regi av Folkehelseinstituttet. Den første datainnsamlingen ble gjennomført i 2008.

    Det inngår noe informasjon fra skolene som elevene gikk på. Opplysningene fra innsamlingene i 2010 og 2015 inneholder også helsekortdata fra tidligere høyde- og vektmålinger tilbake til fødsel.

    Målpopulasjonen er den norske barnebefolkningen. Ved å følge barn og unge over flere år vil Vekstkohorten bidra til kunnskap om de unges vekstutvikling og hvordan helsen deres utvikler seg. Mer om Vekstkohorten finner du på fhi.no (fhi.no).

    Innhold i Vekstkohorten

    Vekstkohorten omfatter følgende datainnsamlinger: 

    Datatilgang

    Du kan søke om tilgang til opplysninger fra helseundersøkelsen med søknadsskjemaet på helsedata.no.

    Folkehelseinstituttet (FHI) er dataansvarlig og behandler søknaden. Vi anbefaler at du tar kontakt med FHI før du starter søkeprosessen.

    For å få tilgang til data må vilkårene for behandling av personopplysninger i Forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser (lovdata.no) være oppfylt.

    Hvilke typer godkjenninger du må ha for å få tilgang til opplysninger avhenger av hva du søker om, hva du skal bruke opplysningen til og hvordan du skal behandle dem. Videre veiledning om søknadsprosessen og krav til søknaden finner du her.