Sentrale aktører samarbeider for å styrke tilgangen på helsedata
Helsedata skal gjøres raskere og enklere tilgjengelig og saksbehandlingstiden skal ned. For å lykkes må Direktoratet for e-helse og registerforvalterne jobbe sammen om prioriteringer og tiltak.
– Vi jobber aktivt sammen med blant andre Kreftregisteret, Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og Norsk Helsearkiv for å skape bedre løsninger for brukerne av helsedata. Dette samarbeidet er helt avgjørende for at vi skal lykkes, sier Øystein Johansen, seksjonssjef i Helsedataservice i Direktoratet for e-helse.
Helsedataprogrammet har siden 2017 jobbet med å etablere tjenester og løsninger for å gi raskere og sikrere tilgang til helsedata fra landets mange helseregistre og andre datakilder. Programmet ble avsluttet ved årsskiftet, men satsingen videreføres av avdeling Helsedata og den underliggende seksjonen Helsedataservice i Direktoratet for e-helse.
Helsedataservice skal utvikles som en nasjonal kompetanseenhet for helseregisterdata. Dette innebærer blant annet en gradvis overtagelse av ansvar og oppgaver som per i dag ligger hos registerforvalterne. Det omfatter både saksbehandlingsoppgaver og rett til å fatte vedtak om tilgang til datakilder for forskere og andre brukere av helsedata.
– Arbeidet med å videreutviklingen av Helsedataservice mot å bli et nasjonalt kompetansesenter for veiledning og tilgangsforvaltning er en langsiktig og stegvis prosess hvor kompetanse- og kunnskapsoppbygging hos aktørene vil stå sentralt, sier Johansen.
Utviklingen og innføringen av et felles søknads- og saksbehandlingssystem står sentralt i dette arbeidet. I løpet av våren skal det settes i gang en utprøving i form av et pilotprosjekt. Pilotprosjektet skal bidra til at systemet blir så effektivt og brukervennlig for søkerne og registerforvalterne som mulig.
Registerforvalterne har satt i gang tiltak
– Etableringen av Helsedataservice og overføring av vedtaksmyndighet er et steg i riktig retning mot målet om raskere og enklere tilgjengelige helsedata. Samtidig er det er viktig å minne om at det ikke automatisk fører til at restansebunkene forsvinner på kort sikt, sier han.
Direktoratet for e-helse og registerforvalterne skal i felleskap definere behov, muligheter og utfordringer for tiden fremover. Dette vil legge grunnlag for prioriteringer og tiltak. Flere av registerforvalterne har allerede gjort bemanningsmessige tiltak for å kompensere for forsinkete leveranser fra Helsedataprogrammet.
– Helsedirektoratet har allerede startet rekruttering av saksbehandlere. Dette er svært positivt for den totale kapasiteten i verdikjeden og vil redusere saksbehandlingstiden vesentlig på sikt, sier Knut Ivar Johansen, seksjonssjef i avdeling Helseregistre i Helsedirektoratet.
Helseanalyseplattformen er satt på pause
Før jul besluttet Direktoratet for e-helse å sette arbeidet med Helseanalyseplattformen (HAP) på pause. Samtidig ble det understreket at den viktige satsingen på å forenkle tilgangen til helsedata og legge til rette for mer og bedre helseforskning fortsetter, uavhengig av denne beslutningen.
– Vi skal fortsette å bidra til økt nytte og verdiskaping for brukerne av helsedata, uavhengig av beslutningen om å sette arbeidet med HAP på pause, sier Øystein Johansen, seksjonssjef i Helsedataservice i Direktoratet for e-helse.
Direktoratet for e-helse skal denne våren kartlegge alternativer til Helseanalyseplattformen i allmenn sky. Arbeidet vil inkludere å vurdere eksisterende løsninger i helse, universitets- og høgskolesektoren.
– For å lære underveis i prosessen og unngå utilsiktede bieffekter vil vi se på mulighetene for å gjøre en stegvis utrulling av nye løsninger og ny funksjonalitet i dette arbeidet. Helsedataservice og Helseanalyseplattformen skal være brukerorienterte tjenester. Derfor legger vi også stor vekt på involvering av brukerne underveis i den videre utviklingsprosessen.
– Det at regjeringen trekker fram satsingen på helsedata i Hurdalsplattformen er også en stor støtte i det videre arbeidet vårt fremover, avslutter Johansen.